Dyr som sover

I mitt siste prosjekt, tegner jeg store (120x90 cm) kulltegninger av dyr som sover og skriver tilhørende tekster.

Vi lever i en tid hvor dyrenes presses ut, presses sammen, en voksende stressituasjon. Når jeg en dag valgte å tegne sovende dyr, var det som en impuls. En slags slitenhet over verden, og over meg, la seg over øynene som søvn et øyeblikk. Et øyeblikk jeg valgte å bruke som et utgangspunkt for mitt neste prosjekt. Dyr som sover.

I et fravær av våkenhet og språk ligner vi uforstyrret på hverandre når vi sover. Viser oss fram i en slags uskyld. I hvert fall blir ingenting sagt eller gjort. Og vi gir oss hen. Forsvinner til hvert vårt i et stille felleskap.

Det har vært interessant å lete etter grensen der dyret skal sove, men ikke være dødt. Den millimeteren med streken, som gjør at dyret puster og sover og ikke er dødt eller døende. Denne lille grensen med det store utslaget. Å stoppe arbeidet når bildet blir til liv.

.

.